Mer om blodgivning
Mer om blod
Hva består blodet av?
Blodet består av
- Røde blodlegemer, inneholder hemoglobin som transporterer oksygen fra lungene videre ut i kroppen. Hemoglobinet trenger jern for å binde oksygen.
- Hvite blodlegemer, også kalt leukocytter, er kroppens forsvar mot infeksjoner.
- Blodplater, også kalt trombocytter, er viktig for å stanse blødninger som oppstår.
- Blodplasma, inneholder vann, salter, proteiner, koagulasjonsfaktorer og immunglobuliner.
Blodtyper
Blodtyper er arvelige egenskaper på de røde blodlegemene. Det finnes mange blodtypesystemer, de to mest kjente og som har størst betydning når det gjelder blodoverføring kalles ABO og Rh-systemet. I ABO-systemet er blodtypene A, B, O og AB, avhengig av om blodet har ingen, en eller begge egenskapene A og B. Blodtype O finnes hos 40 % av den norske befolkning, A hos 48 %, B hos 8 % og AB hos 4 %.
I Rh-systemet finnes blodtype RhD+ (positiv) og RhD- (negativ). Blodtype RhD+ finnes hos 85 % i den norske befolkningen og blodtype RhD- finnes hos 15 %.
Det har ingen helsemessig betydning for deg hvilken blodtype du har, men ved en blodoverføring må blodtypene til giver og mottaker passe sammen.
Hva skjer med blodet etter at det er gitt?
Etter at du har gitt blod sentrifugeres blodposene for å skille røde blodlegemer (erytrocytter), blodplater og plasma. Det lages så separate blodkomponenter av disse. Erytrocyttkonsentratet filtreres for å fjerne hvite blodlegemer, som blant annet kan gi pasienten feberreaksjon. Alle blodkomponentene settes i karantene i Blodbanken inntil svar på alle infeksjonstester foreligger.
Posen med de røde blodlegemene oppbevares kjølig, og har holdbarhet i inntil 35 dager. Posen med blodplater oppbevares i romtemperatur og har holdbarhet i inntil 7 dager. Posen med plasma dypfryses og samles opp i store partier som sendes til produksjonsanlegg som norske blodbanker har kontrakt med, ettersom det ikke er produksjonsanlegg for dette i Norge. På produksjonsanlegget blir plasma virusinaktivert før det fremstilles plasma og plasmaprodukter som koagulasjonsfaktorer, albumin og immunglobuliner. Plasma og plasmaprodukter kjøpes så tilbake fra produsenten for bruk i Norge.
Jern, ferritin og hemoglobin
Jern er en viktig del av blodet. Ved blodgivning mister man røde blodlegemer som også inneholder jern. Det kan derfor være nødvendig å erstatte dette ved å ta jerntilskudd etter at du har gitt blod. Vi måler jernlagret ditt årlig. Etter blodgivning får du med deg jerntabletter hvis du trenger det.
Hemoglobin måles ved hver blodgivning for å sjekke at du har tilstrekkelig mengde røde blodlegemer til å gi blod. Nedre grense for Hb i forbindelse med blodgivning er 12,5 g/dl for kvinner og 13,5 g/dl for menn. Har du for lave verdier må du vente med å gi blod til lagrene har fått bygget seg opp igjen. Du vil da få med økt dose jerntabletter for å bidra til å bygge opp hemoglobinnivået.
Man får i seg noe jern gjennom vanlig kosthold, men dette er vanligvis ikke tiltrekkelig for å bygge opp igjen det man mister etter blodgivning. Her ser du en oversikt over hva du må spise for å kompensere for innholdet i jerntablettene du får hos oss når du har gitt blod:
