Når du registreres som blodgiver sjekker vi blodtypen din. Den kontrolleres også ved hver givning slik at vi sikrer oss mot forveksling av blodgivere. Blodet blir typet både på ABO, Rh og Kell, og kan i enkelte tilfeller også bli typet i andre blodtypesystemer som kan ha relevans i transfusjonssammenheng.

Ved hver blodgivning tas det infeksjonstester for å forhindre smitteoverføring av alvorlige infeksjoner. Det fryses også ned en prøve fra hver blodgivning som oppbevares i Blodbanken i 2 år. Denne tines om det skulle være behov for utvidet testing. Testene utføres ved Mikrobiologisk avdeling ved Sykehuset i Vestfold.

Ved hver blodgivning testes det for:

• HIV
• Hepatitt B (antigen)
• Hepatitt C

Hos nye blodgivere, og om du ikke har gitt blod på over 6 måneder testes det også for:

• Syfilis
• Hepatitt B (antistoff)

Når plasma skal brukes til plasmabaserte legemidler testes det for:

• Hepatitt A
• Parvovirus

Etter reiser eller opphold enkelte steder i verden tester vi for:

• Malaria
• HTLV I og II
• Chagas sykdom

Malaria kan testes hos givere som har vært på reise til områder hvor denne infeksjonen forekommer endemisk, se landlisten for Reisekarantener

HTLV testes hos givere som er født eller oppvokst i land hvor denne infeksjonen forekommer endemisk. Dette gjelder Japan, Korea , India, Sør- og Mellom-Amerika, Karibia og Afrika sør for Sahara.

Antistofftest mot Trypanosoma cruzi utføres for å utelukke Chagas sykdom. Testen utføres hos givere som er født og/eller oppvokst i - eller har mor som er født i Amerika sør for USA. Også givere som har mottatt blodoverføring i Amerika sør for USA testes for Chagas sykdom. Prøven sendes til Smittskyddsinstituttet i Stockholm hvor testen utføres.

Dersom det oppdages noe unormalt i noen av infeksjonstestene tar vi kontakt. Får du ingen beskjed kan du gå ut fra at alle tester er negative.

Påvisning av smitte

Dersom man har blitt smittet av et virus, vil kroppen etter noe tid danne antistoffer mot viruset. Det er disse antistoffene som danner grunnlaget for de fleste virustestene. Det kan imidlertid ta 3-6 uker fra smittetidspunktet til antistoffer kan påvises. I dette tidsrommet kan blodgiveren være smittebærer uten at testen påviser smitte. Derfor gis det karantenetid fra blodgivning for personer som har vært i  risikosituasjoner, se Sykdommer og risikosituasjoner.

Når blodprøven gir falskt positiv eller uspesifikt svar

Testmetodene som benyttes til infeksjonstesting er meget sensitive. Metodene kan sammenliknes med en fininnstilt alarm der alarmen kan gå av uten at det er noe galt, som falsk alarm. Testene vi tar kan dermed noen ganger slå positivt ut, uten at det er noe galt. Det er derfor ingen grunn til panikk hvis det skulle skje. Dersom du ikke har vært i risikosituasjon for smitte er det svært lite sannsynlig at prøven faktisk er positiv. Rutineundersøkelsene for virusantistoffer er så sensitive at de noen ganger gir feilaktige utslag selv om det ikke er antistoffer tilstede. Alle blodprøver som gir et positivt utslag blir undersøkt videre med nye kontrolltester. I de fleste tilfeller viser de nye testene at det ikke er noen virussmitte. Dersom kontrolltestene er negative kan du fortsette som blodgiver.

Om prøven fortsetter å gi utslag kan det være nødvendig med avregistrering som blodgiver. Infeksjonstestene er i stadig utvikling og nye metoder tas fortløpende i bruk, vi oppfordrer derfor blodgiveren om å ta ny kontakt med blodbanken etter 1-2 år for retesting. Om testene da ikke gir noe utslag kan avregistreringen oppheves.

Positivt resultat

En svært sjelden gang (ca. 5 ganger pr år i Norge) viser det seg at prøven behandlet med de mer ressurskrevende metoder også viser positive resultater. Dette beviser da at virusantistoffer er til stede, og at det dreier seg om virussmitte. Blodbanken vil da ta kontakt med giveren og henvise videre til evt. behandling og oppfølging. Giveren avregistreres i Blodbanken.